Naturkatastrofe i Halle-Hesingen: lynghei står i fare for å forsvinne!
Heisområder i Halle-Hesingen er døende. Det planlegges naturverntiltak for å regenerere felleslyngen.

Naturkatastrofe i Halle-Hesingen: lynghei står i fare for å forsvinne!
I den pittoreske regionen Lüneburger Heide og deler av fylket Bentheim, hvor hedelandskapet skinner i august og september, skyer natursynet for tiden over. I tumulheia i Halle-Hesingen har tallrike lyngplanter dødd, noe som utløser alarm i distriktets naturvernområde. Synet viser færre blomstrende planter enn vanlig og vekker bekymring blant miljøvernere. Der de blomstrende fargene på lyngen tidligere var, kan man nå se et bekymringsfullt bilde. Grafschaft Bentheim rapporterer at de eksakte årsakene til at plantene dør er uklare. Billeangrep eller varmestresset de siste årene kan være årsaken.
For å motvirke denne truende utviklingen har Manuela Monzka, distriktets naturvernsjef, varslet en omfattende analyse i samarbeid med Økologisk stasjon Grafschaft Bentheim-Emsland Süd. Målet med dette samarbeidet er å sette i gang effektive tiltak for å fornye fellesskapet av lyng og andre planter i det 20 hektar store naturreservatet. Her kreves en god hånd, da typisk stell vil innebære å fjerne de døde for å gi plass til nye planter. Beiting med sau og geit har vist seg spesielt vellykket, da de ikke bare tar vare på områdene, men også bidrar til å opprettholde mangfoldet.
Betydningen av heden
Heier er et av de eldste kulturlandskapene i Nordvest-Europa og er preget av næringsfattig jordsmonn og høysommer nedbør. Academia fremhever at denne nedgangen de siste tiårene har ført til en dramatisk reduksjon i områdene der heiene kan finnes i dag. Hovedårsakene til dette er endringer i arealbruk og næringstilførsel fra jordbruksareal. I de fleste EU-land er heier rettslig beskyttet, ikke bare fordi de gir et uerstattelig habitat for en rekke spesialiserte plante- og dyrearter, men også på grunn av deres rekreasjonsverdi for befolkningen.
Det er imidlertid håp. Lynglyng er spenstig og kan regenerere seg selv gjennom sine frølag i jorda, selv om dette kan ta flere år. Det gjenstår imidlertid å se om tiltakene som nå gjøres vil slå raskt nok i kraft til å gjenopprette bildet av det kuperte landskapet.