Bevæpning i Tyskland: 800 milliarder euro mot Putins skygge

Bevæpning i Tyskland: 800 milliarder euro mot Putins skygge

Europas militærpolitikk er i overgang. I Tyskland lanseres et bevæpningsprogram med et volum på 800 milliarder euro, som den påtroppende Merz-regjeringen jobber sammen med SPD og De Grønne om. Årsaken til dette? En antatt forestående "russisk trussel". Denne utviklingen har ikke bare betydning for sikkerhetspolitikken, men også på den sosiale situasjonen i Tyskland, da det samtidig kuttes i utdanning, helsevesen og sosiale ytelser for å rettferdiggjøre massive militærutgifter. Hvordan Rapporterte klasse mot klasse, ser forsvarsselskaper allerede stigende aksjekurser mens usikkerheten øker i samfunnet, spesielt blant arbeidere og unge.

Det som nå skjer i Tyskland minner om mørke kapitler i historien. Bevæpningstiltakene på 1930-tallet under Adolf Hitler innebar enorme pengesummer for å utstyre Wehrmacht til en størrelse på 1,1 millioner og dermed gjenvinne sin posisjon som stormakt. Parallellene er alarmerende: Også den gang ble militæret kraftig utvidet med uholdbar gjeldsfinansiering og ineffektive programmer, som til slutt førte til en katastrofal krig. Også Wikipedia gjør det klart at opprustningen av Wehrmacht førte med seg massive økonomiske og sosiale problemer.

En bekymringsfull utvikling

Federal Association of the German Security and Defence Industry (BDSV) etterlyser nå massive investeringer fra den skrantende bilindustrien i forsvarssektoren, noe som oppmuntres av den nye svart-røde føderale regjeringens planlagte lettelser av gjeldsbremsen for forsvarsutgifter. Denne utviklingen kan også ha positive økonomiske effekter, som vist i rapporten fra Institute for the World Economy (IfW), som spår muligheten for en økning i bruttonasjonalproduktet (BNP) på opptil 1,5 prosent dersom militærbudsjettene økes til 3,5 prosent av BNP. The Taz tar stilling til dette og fremhever farene slike investeringer kan innebære.

Å ta gjeld og investere i våpenindustrien er alt annet enn uproblematisk. Kritikere advarer om at mye av pengene kan strømme til administrasjon og lønn i stedet for til akutt nødvendig militærutstyr eller forskning. En bekymring som også deles av ulike økonomiske økonomer. De argumenterer for at en større andel av militærutgiftene bør forbli i Europa for ikke å belaste økonomien med skatteøkninger, som igjen kan hemme veksten.

Hva med motstand?

Protester mot denne utviklingen blir stadig høyere. Arrangementet "Står Putin overfor Berlin?" vil blant annet finne sted i München. vil finne sted 20. juni 2025, som vil ta opp spørsmålene rundt disse bevæpningsplanene og tilhørende frykt. Det er motstand som ikke bare retter seg mot bevæpningsplanene, men også mot undertrykkelsen i samfunnet, som særlig rammer fattige, migranter, kvinner og skeive mennesker. Demonstrasjonene i ulike byer som Serbia, Frankrike og Tyskland viser allerede styrken til opposisjonen.

Samlet oppstår spørsmålet: Hvor langt kan og vil samfunnet støtte denne opprustningspolitikken dersom de sosiale områdene samtidig blir drastisk innskrenket? Og hva er igjen når forsvarsindustrien har ansvaret? Det gjenstår å håpe at motstanden er sterk nok til å vise en annen vei.