Utkantgruppeopprør i München: Opprør for inkludering og selvbestemmelse!

Utkantgruppeopprør i München: Opprør for inkludering og selvbestemmelse!

Lørdag ettermiddag ble Marienplatz i München forvandlet til et stadium av selvbestemmelse og motstand. «Fringe group riot» – det var mottoet for denne begivenheten, som samlet flere hundre mennesker og ble organisert av en engasjert gruppe som bringer rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne frem i forgrunnen. Patricia Koller, arrangøren, gjorde ikke noe halvveis. Hun kjempet seg frem til scenen med sin elektriske rullestol og sa: "Vi vil ikke ha medlidenhet, vi vil ikke spørre lenger, vi er opprør!" ropte hun inn i mikrofonen og uttrykte sitt ubehag med de aktuelle sosiale og politiske forholdene.

Arrangementet, som ga musikalsk underholdning med en trommegruppe og DJ GeorgiaG, ga også plass til personlige rapporter fra de berørte. I sin tale gjentok Koller de sentrale temaene: selvbestemt bosted, deltakelse og tilgjengelighet. Kritikken deres var ikke bare rettet mot sosiale barrierer, men også mot regjeringen og de planlagte kuttene i tjenestene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mange deltakere så på disse kuttene som et tilbakeskritt i lik deltakelse.

Juridiske rammer

Et sentralt øyeblikk i arrangementet var oppfordringen til full implementering av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (UN CRPD), som ble vedtatt i 2006 og hvis mål kan beskrives som forsinket. Dette er et viktig internasjonalt dokument som garanterer garanterte rettigheter til rundt 1 milliard mennesker med nedsatt funksjonsevne over hele verden, inkludert tilgang til utdanning og et barrierefritt samfunn. Tyskland undertegnet konvensjonen 30. mars 2007 og den trådte i kraft her i landet 26. mars 2009. Dette satte i gang et tydelig paradigmeskifte i funksjonshemmingspolitikken – bort fra en mangelfull medisinsk forståelse mot en menneskerettighetstilnærming som særlig tar sikte på å realisere menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Den føderale regjeringen har også lansert en nasjonal handlingsplan for å sikre like muligheter i utdanning og arbeid og for å muliggjøre selvbestemt deltakelse. Det tilknyttede utvalget for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne ble opprettet for å jevnlig vurdere etterlevelsen av avtalen. Men som nylige hendelser allerede har vist, er det fortsatt mye rom for forbedring i implementeringen, så kravene til Patricia Koller og Katrin Langensiepen, nåværende medlemmer av Europaparlamentet for De Grønne, er bare altfor forståelige.

En appell for like muligheter

I hovedsak handler det om at mennesker med nedsatt funksjonsevne anerkjennes som bærere av menneskerettigheter. Staten har en forpliktelse til å respektere, garantere og beskytte disse rettighetene. Det sentrale spørsmålet gjenstår: Er vi som samfunn forberedt på å ta de nødvendige grepene for å skape et virkelig inkluderende samfunn? Det er fortsatt mye arbeid foran oss. FNs CRPD og implementeringen av det må ikke bare bli en selvfølge i lovverket, men også i samfunnet som helhet.

Hvor det faktisk går gjenstår å se. Men én ting er sikkert: stemmene til funksjonshemmede vil ikke lenger bli ignorert.

For ytterligere informasjon om FNs CRPD og dens innflytelse på funksjonshemmingspolitikken i Tyskland, se rapportene fra Sørtysk avis, BMAS og Institutt for menneskerettigheter.