München: Dommere begrenser pressefriheten i straffesaker!

München: Dommere begrenser pressefriheten i straffesaker!

Forvaltningsdomstolen i München har bestemt at journalister ikke har rett til navnene på forsvarsadvokater i pågående etterforskning. Denne avgjørelsen, som ble kunngjort 18. juni 2025 (ref. M 10 E 25.3465), er basert på klientkonfidensialitet i henhold til Federal Lawyers' Act (BRAO), som anses som avgjørende for å opprettholde juridisk konfidensialitet, melder LTO. I denne konkrete saken ba en journalist om navnet på forsvareren for en mistenkt i et drap. Statsadvokaten nektet imidlertid å gi opplysninger og henviste til klientens taushetsplikt.

Forvaltningsretten hevdet at opprettholdelse av juridisk konfidensialitet er vesentlig av hensyn til den konstitusjonelle rettspleien. Denne avgjørelsen står i sterk kontrast til en avgjørelse fra Hamburg Higher Administrative Court, som hadde stadfestet pressens rett til informasjon i lignende saker. Mens pressefriheten ble ansett som viktigere i Hamburg, ser domstolen i München tydeligvis klientens konfidensialitet som å ha overtaket uten å måtte akseptere et brudd på pressefriheten.

De mørke sidene ved retten til informasjon

Men hva ligger egentlig bak retten til informasjon under presseloven, som er solid forankret i Tyskland av artikkel 5 paragraf 1 setning 2 i grunnloven? Denne standarden er ment å sikre tilgang til informasjon for journalister og mediebedrifter og er et essensielt element i ytrings- og pressefriheten, slik det fremgår av Herfurtner advokatfirma blir henrettet. I praksis må imidlertid søkeren, det vil si journalisten, bevise en berettiget interesse i den etterspurte informasjonen. Informasjon kan bare gis under visse omstendigheter, med beskyttelse av personlige rettigheter og trusselen mot offentlig orden som relevante grunner for eksklusjon.

Et eksempel på dette er en tidligere sak der en journalist søkte informasjon om politiets operasjoner ved sin bolig. Selv om forvaltningsdomstolen i München satte søkerens databeskyttelse over pressefriheten i denne sammenheng, bekreftet domstolen likevel viktigheten av PR og den rett pressen har krav på. Dette viser at når det gjelder krav om informasjon etter presseloven, er det alltid nødvendig å avveie rettighetene til informativ selvbestemmelse og pressefriheten.

Vent til hovedforhandlingen

Et annet interessant aspekt ved dagens situasjon er at pressen ifølge VG München må vente til hovedforhandlingen med å få informasjon fordi etterforskningen ikke er offentlig. Dette vil kunne vanskeliggjøre journalistisk arbeid vesentlig og leder til spørsmålet: Hvordan kan journalister i slike saker oppfylle sin rolle som informasjonsformidlere dersom de nektes viktig informasjon?

Domstolenes avgjørelser viser hvor følsom balansen er mellom pressefrihet og rettighetene til individuelle personvernrettigheter. Diskusjonen om grensene for retten til informasjon er fortsatt spennende og viser at det fortsatt vil være nødvendig for journalister å kjenne sine rettigheter og plikter og om nødvendig vurdere rettslige skritt, slik tilfellet er. Bayerns lovgivning foreslår.