Full kvinne på Königsplatz: Politiet grep inn – sak om tvang!

Full kvinne på Königsplatz: Politiet grep inn – sak om tvang!

Sist torsdag var det en uventet hendelse på Augsburger Königsplatz som vakte oppmerksomhet fra forbipasserende og politiet. Rundt klokken 12.45 sto en 45 år gammel kvinne på veien for selv å dirigere trafikken. Vitner meldte fra om den uvanlige handlingen og ringte politiet, som raskt kom til stedet. Men da betjentene ankom, var kvinnen alt annet enn samarbeidsvillig og fornærmet politibetjentene, noe som tydet på en psykisk nødsituasjon. Til slutt måtte hun fraktes til sykehus mens politiet åpnet etterforskning mot henne for tvang i trafikken og fornærmelser, som [Augsburger Allgemeine](https://www.augsburger- Allgemeine.de/augsburg/betrunkene-frau-will-verkehr-am-augsburger-koe-regel-16453s) melder.

Slike hendelser belyser utfordringene politiet står overfor, særlig når det gjelder å håndtere mennesker i psykiske kriser. Ifølge en analyse på nettstedet LVPEBW er presseoppslag om voldelige handlinger utført av personer i eksepsjonelle psykologiske situasjoner ofte forvrengt og bidrar til stigmatisering av de berørte. Selv om individuelle overgrep skaper overskrifter, er de fleste med psykiske lidelser ikke voldelige. Snarere kan bedre støtte tilbys gjennom målrettet deeskalering og opplæring av politiet i samarbeid med krisetjenester, slik det ble presentert på Klinik Chiemseewinkel.

Håndtere psykiske kriser

Hendelsen på Königsplatz gjenspeiler behovet for at politifolk skal lære å håndtere psykisk syke mennesker sensitivt. Mangelen på kunnskap om psykiske lidelser og tilstrekkelige deeskaleringsstrategier er ikke bare tydelig i Augsburg, men er et landsomfattende problem. Kompleksiteten til psykiske lidelser, kombinert med presset i politiet, som ofte er preget av stressende operasjoner og voldelige konfrontasjoner, kan føre til farlige situasjoner. Det psykiske stresset er ofte høyere i sikkerhetsrelaterte jobber, og mange politifolk er redde for å søke hjelp i frykt for stigmatisering eller faglige ulemper. Imidlertid tilbyr Politiets sosiale tjeneste støtte og adresserer det psykologiske stresset som mange offiserer opplever.

Det er viktig at diskusjonen om psykisk helse, både blant politielever og allmennheten, får større plass i offentligheten. Initiativer som etablering av «Politi og Psyke»-arbeidsgruppe skal bidra til å utvikle strategier for å bedre kontakten mellom politiet og psykisk syke. Det er nødvendig å forbedre både støtte under akutte kriser og langvarig støtte. Dette er den eneste måten å effektivt motvirke stigmatisering og øke samfunnets bevissthet rundt spørsmål knyttet til psykisk helse.

Som diskusjonen om hendelsen på Augsburger Königsplatz viser, er det fortsatt mye å gjøre her. Å utvide opplæring og etablere krisetjenester kan gi et avgjørende bidrag til å øke sikkerheten for alle involverte og fremme forståelsen for psykiske lidelser. Sosialt sett bør psykiske lidelser settes på samme nivå som fysiske lidelser. Her må det tenkes nytt slik at alle, enten det er i politiet eller utenfor, får tilstrekkelig hjelp og støtte.