Debatt om selvmordshjelp: Eksperter krever nye standarder i München!

Debatt om selvmordshjelp: Eksperter krever nye standarder i München!

Et sensitivt og svært komplisert tema diskuteres for tiden i München: selvmordshjelp. Wolfgang Putz, en erfaren advokat og medisinsk lovekspert, sendte nylig inn en grunnlovsklage som kan ha en betydelig innvirkning på gjeldende rettspraksis. Avgjørelsen fra den føderale konstitusjonelle domstolen i 2020, som erklærte forbudet mot kommersiell selvmordshjelp for grunnlovsstridig, har omdefinert rammene for pågående diskusjoner. Putz appellerer til medisinsk profesjon om å raskt utvikle standarder for å bestemme det frivillige ansvaret for et selvmordsønske for å skape mer rettssikkerhet. "Verken lovgiver eller domstolene kan gjøre dette tilstrekkelig," sa Putz. Denne forespørselen er spesielt viktig fordi behovet for klare retningslinjer i praksis blir stadig tydeligere, da Putz strider mot den vanlige oppfatningen om at legestanden og rettsvesenet er kompetente nok til å avklare slike spørsmål.

Denne problemstillingen reiser flere komplekse spørsmål. Prof. Thomas Pollmächer fra Ingolstadt-klinikken tar opp de psykologiske utfordringene som oppstår ved vurdering av selvmordsønsker. Pollmächer understreker at den frie viljedannelsen ikke uten videre kan baseres på forståeligheten av et selvmordsønske og at psykiske lidelser ikke nødvendigvis utelukker evnen til å danne et velbegrunnet testamente.

En støttende tilnærming

Et annet viktig aspekt ble tatt opp av prof. Georg Marckmann fra LMU München. Han ser behovet for å gå over fra et strengt vernekonsept til et støttekonsept for mennesker som ønsker å dø. Marckmann krever at evnen til selvbestemmelse ikke bare skal kontrolleres, men at individuelle løsningstilnærminger også må diskuteres med pasientene som en del av «shared decision making».

En aktuell rapport fra helseavdelingen i byen München og LMU-instituttet for rettsmedisin viser at det var en økning i assistert selvmord mellom 2020 og 2023. Prof. Sabine Gleich rapporterte at totalt 77 tilfeller ble registrert i løpet av denne tiden, ledsaget av et lite antall leger som tilbyr selvmordshjelp gjennom eutanasiorganisasjoner. Dette reiser spørsmål om eksisterende beskyttelseskonsepter, spesielt for sårbare grupper som personer som allerede har forsøkt selvmord.

Rettssituasjon og etiske hensyn

Det juridiske rammeverket i Tyskland er klart: selvmord og assistert selvmord er ikke straffbart, slik den tyske pasientbeskyttelsesstiftelsen understreker. Det er rett til selvbestemt død og individets rett til selvbestemmelse. Men spørsmålet reiser seg om samfunnets omsorgsplikt. Behovet for lovregulering av assistert selvmord blir stadig mer til stede i den offentlige diskusjonen.

Situasjonen ser annerledes ut i andre land. Mens assistert selvmord i land som Sveits bare er straffbart hvis motivet er egoistisk, er medisinsk assistert selvmord i Nederland, Belgia og Luxembourg unntatt fra straff under visse betingelser. I USA, spesielt i Oregon og Washington, er assistert selvmord til og med tillatt ved lov. Disse ulike regelverket i utlandet fører gjentatte ganger til sammenligninger og diskusjoner i Tyskland.

I tillegg oppfordrer eksperter som prof. Michael von Bergwelt fra LMU-klinikken til forsiktighet. Til tross for en oppmuntrende utvikling innen onkologi som gir pasientene bedre livskvalitet og varighet, kan økt tilstedeværelse av selvmordshjelp på sosiale medier føre til useriøse selvmordsønsker. Spørsmålet her er hvordan samfunnet og fremfor alt medisinsk fagpersonell bør reagere på en slik utvikling for å kunne tilby pasientene en best mulig støtte i deres vanskeligste stund.

Debatten rundt assistert selvmord er fortsatt spennende og krever høy grad av sensitivitet og ansvar fra alle involverte. Utfordringene er mangfoldige og de sosiale og juridiske rammebetingelsene må hele tiden evalueres og justeres.