Minimumslønnskrise: Münchens mødre kjemper for daglig overlevelse!

Minimumslønnskrise: Münchens mødre kjemper for daglig overlevelse!

I München føler mange at den lovfestede minstelønnen ikke er tilstrekkelig, spesielt i den bayerske metropolen, hvor levekostnadene er betydelig høyere enn i landlige områder. Høyt daglige nyheter Økonomer har derfor begynt å etterlyse en regional forskyvning av minstelønnen. Dette tiltaket er ment å kompensere for de høyere kostnadene som særlig påløper i storbyområder som München. Virkeligheten viser eksemplet med Fabienne Marquardt, en alenemor og frisør fra byen som til tross for en bruttoinntekt på rundt 2.300 euro i måneden, kun har rundt 1.700 euro til rådighet. Med en grunnleie på 1000 euro for toromsleiligheten hennes er det ikke mye til overs.

En alarmerende statistikk sier at rundt en tredjedel av den tyske befolkningen lever «fra hånd til munn». Mer enn 21 % er i fare for fattigdom og rundt 15 % er under fattigdomsgrensen, som er 1400 euro netto for en enmannshusholdning. Dette kaster et klarere lys over diskusjonen om minstelønnen, som nå er økt fra 8,50 til dagens 12,82 euro siden den ble innført 1. januar 2015, men i mange byer ikke er nok til å dekke levekostnadene.

Regionale graderinger og utfordringer

Økonomiske eksperter hevder at en regionalt forskjøvet minstelønn, slik den praktiseres i USA og Canada, ville være et fornuftig skritt. I USA varierer minstelønnen sterkt etter region; For eksempel varierer prisene fra $14,70 i Arizona til $17,50 i District of Columbia. Fordelen med en slik regulering vil være å utjevne kjøpekraften og redusere belastningen på bedrifter i distriktene. Men det er også bekymringer: politiske vanskeligheter med gjennomføring og økt byråkrati kan bli en snublestein.

Diskusjonen om ulike minstelønninger etter industri blir stadig sterkere, spesielt i landbruket. Presidenten for den tyske bondeforeningen krever for eksempel at sesongarbeidere kun skal betales 80 % av minstelønnen. SPD forsvarer seg fast og advarer om at slik differensiering undergraver den grunnleggende ideen om minstelønn. Det finnes allerede unntak for enkelte grupper som traineer og praktikanter.

Fremtidig utvikling og EU-krav

Minstelønnsøkningen i Tyskland har gjentatte ganger skapt diskusjoner de siste årene. Selv om økningen til 12 euro 1. oktober 2022 har gitt positive inntektsforbedringer for rundt 8 millioner ansatte, viser en sammenligning med andre EU-land at Tyskland ligger midt i Europa med en minstelønn på rundt 53 % av medianlønnen. EU har gitt retningslinjer som fastsetter at minstelønnen skal være minst 60 % av medianlønnen, men Tyskland henger etter.

Minimumslønnskommisjonen vil diskutere fremtidige økninger i midten av 2025, mens politikere som Olaf Scholz krever en gradvis økning til 14 euro og senere til og med 15 euro. SPD-leder Saskia Esken støtter denne innsatsen og advarer om at lønnsnivået er for lavt, noe som kan øke sosial ulikhet ytterligere. Det gjenstår å se hvordan debatten om minstelønn vil utvikle seg de neste månedene og om regionale graderinger muligens kan representere en ideell løsning.

Oppsummert gjenstår det å si at, som eksemplet med Fabienne Marquardt viser, til tross for fremskritt innen minstelønnsloven, fortsetter mange mennesker å ha store problemer med å tjene til livets opphold i en by som München. Stemmene til eksperter og politikere etterlyser en løsning som tar hensyn til både den yrkesaktive befolkningens behov og arbeidsgivernes realiteter.