EUs landbruksministre diskuterer utvidelse av frister for dokumentasjon

EUs landbruksministre diskuterer utvidelse av frister for dokumentasjon

Diskusjonen om fremtidens krav til dokumentasjon av plantevernmidler i EU har skutt fart. Man kan si at tid er avgjørende og det er en kamp om å forlenge fristene. På dette tidspunktet har Tyskland et forslag som også er på agendaen til EUs landbruksministre. Den 18. november 2025 innledet forbundsminister Rainer en viktig diskusjon om å utsette de europeiske registreringskravene for plantevernmidler. Det som er spesielt spennende er at av 13 delegasjoner som kommenterte dette spørsmålet, støttet 12 imponerende Tysklands forslag om å forlenge overgangsperioden for de operative dokumentasjonskravene fastsatt i SAIO-forordningen med ett år.

Forslaget legger opp til at plikten til å overføre data til Brussel utsettes til 2029. Hansen, en sentral aktør i denne debatten, påpekte at det allerede eksisterer en overgangsperiode for å lette byråkratiske hindringer. Det er desto viktigere at bøndene forbereder seg på dette problemet, for fra 1. januar 2026 vil det nye registreringsomfanget være obligatorisk, selv om Tyskland kan forlenge fristen med ytterligere ett år frem til 2027. Disse endringene er et resultat av tilpasningen av artikkel 67 i forordning (EU) 1107/2009, som registrerer hvordan plantevernmidler brukes.

De nye kravene

Det som i økende grad kommer i fokus er dokumentasjonskravene for disse søknadene. Fra 1. januar 2026 skal bøndene oppbevare sin dokumentasjon i elektronisk, maskinlesbar form. Dersom medlemslandene faktisk utsetter fristen med ett år, vil det nye omfanget av opptak fortsatt være på plass. Journalene skal oppbevares lokalt av bonden og skal gjøres tilgjengelig på forespørsel fra ansvarlige myndigheter, som planteverntjenesten i Nordrhein-Westfalen. Gjennomføringsforordning 564/2023 fastsetter også de spesifikke kravene for lokal lagring av applikasjonsdata.

Et annet aspekt som bøndene bør huske på er at søknadsdata skal registreres senest 30 dager etter bruk – et viktig poeng for å kunne svare på byråkratiske krav i tide. Denne utviklingen er avgjørende, ikke bare for landbruket, men også når det gjelder å støtte bærekraftig, miljøvennlig praksis i EU, med mål om å doble matproduksjonen innen 2050.

Veien til EUs landbrukspolitikk

EU står overfor store utfordringer i landbrukssektoren, det være seg fra klimaendringer, tap av biologisk mangfold eller kvaliteten på jord og vann. For å møte disse utfordringene har EU lagt om sin landbrukspolitikk, som ikke bare betyr støtte til bøndene, men også nye muligheter og rammebetingelser. Her dekkes et bredt spekter, fra matkvalitet og sporbarhet til handel og salgsfremmende tiltak. Målet er klart: å støtte bøndene økonomisk i deres innsats samtidig som de fremmer miljøvennlig praksis.

EU er også en av verdens ledende produsenter og eksportører av landbruksprodukter, takket være sitt gunstige klima samt tekniske muligheter og produktkvalitet. Landbruk og relaterte sektorer gir sysselsetting til over 44 millioner arbeidsplasser i EU – et tegn på sektorens betydning.

Det gjenstår å se om de nødvendige endringene i dokumentasjonen faktisk vil føre til lettelser for bøndene. Det som imidlertid er sikkert, er at det ikke bare handler om tilpasning til nytt regelverk, men om grunnleggende modernisering og ansvar i landbrukssektoren.

I en tid hvor matsikkerhet blir viktigere enn noen gang rundt om i verden, må EU og dets medlemsland fortsette å jobbe hånd i hånd for å finne langsiktige løsninger og møte fremtidens utfordringer. Situasjonen er fortsatt spennende og vi vil følge utviklingen nøye.