Hoogleraar krever endring: tid for 'Slow Academia' på universitetet!

Hoogleraar krever endring: tid for 'Slow Academia' på universitetet!

Det er for tiden mye snakk i den akademiske verden om ideen om "Slow Academia". Albert Meijer, professor i offentlig innovasjon, kom med en presserende oppfordring til refleksjon i et oppsiktsvekkende LinkedIn-innlegg. Etter sitt seks måneder lange sabbatsår kom han motivert tilbake, bare for raskt å bli overveldet av den daglige arbeidsmengden. E-poster, møter og studentmanus for å løse fylte dagene hans, og fikk ham til å stille spørsmål ved om dette virkelig er tilstanden vi streber etter i det akademiske livet. I innlegget hans fikk ideen om Slow Academia nesten 1000 likes og en rekke godkjennende kommentarer, noe som gjenspeiler behovet til mange i høyere utdanning for å redusere presset og gjøre arbeidet i det akademiske miljøet bærekraftig. Han ønsker under ingen omstendigheter å sette i gang et nytt prosjekt, argumenterer Meijer, for å unngå ytterligere press og håper at tankene hans vil oppmuntre beslutningstakere til å revurdere sin lederstil.

Men hva betyr egentlig Slow Academia? Begrepet er ikke bare en oppfordring om mindre arbeidsmengde, men også en oppfordring om mer dybde og en overveid tilnærming til akademisk arbeid. Dette fremheves også av den nylige publiseringen av spesialnummeret i tidsskriftet «Philosophy and Theory in Higher Education», som omhandler temaet på en kompleks måte. Samredigert av Sean Sturm og Meijer selv, belyser utgaven mange fasetter av langsom akademia, fra skapelsen av et reflekterende rom til omsorgsfulle, langsiktige pedagogiske praksiser som beveger seg utover den konvensjonelle hastighetslogikken.

Essays og diskusjoner om temaet

I dette spesialnummeret publiseres ulike artikler og essays som omhandler temaet. Her er noen høydepunkter:

• „The University is Slow/er“ – Eine Verteidigung der langsamen Akademie als Teil der Universitätsidentität.
• „Attuning to Absence in the Posthuman University“ – Diskussion über die Bedeutung lebendiger Zukunftsperspektiven.
• „Not at the Same Time“ – Ein Erforschen indigener und gegen-habilitatorischer Zeitlichkeiten.
• „Fostering Socially Just Care in Digital Communities“ – Schaffung von digitalen akademischen Gemeinschaften.
• „Unraveling Knowledge Systems“ – Thematisierung des tiefen Zuhörens in Kunst und Bildung.

Artikkelen om Thesis Whisperer tar for seg utfordringene i det sakte akademiet ved å peke på privilegiene som ofte er nødvendige for å lykkes i denne settingen. Mens ideen om det langsomme akademiet er et fristende konsept for å unnslippe hverdagens press og krav, gjenstår spørsmålet om hvem som har råd til denne luksusen. Kritikere advarer om at prinsippene om langsomhet ofte hviler på skuldrene til mindre privilegerte akademiske medlemmer som føler seg tvunget til å møte kravene til rask produktivitet.

Denne diskusjonen er av enorm betydning for fremtiden til akademiske institusjoner. Kan Slow Academia være et svar på det aggressive kulturelle presset i høyere utdanning? Både tilhengere og kritikere erkjenner at det må finne en balanse mellom kvalitet og kvantitet for å skape et bærekraftig og støttende akademisk miljø der både unge forskere og etablerte professorer kan trives.

Å reflektere over Slow Academia kunne ikke bare transformere akademisk kultur, men også redefinere grunnleggende verdier i høyere utdanning. Spørsmålet er om universitetsledere er villige til å gå denne veien og sette i gang reelle endringer for et mer harmonisk akademisk liv. Fremtiden til akademia kan kanskje vente spent på den langsomme, bevisste reisen i stedet for å forbli fanget i dagens rasende tempo.