Renaturering av myr i Aßling: Nytt liv for truede økosystemer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Et renatureringsprosjekt for CO₂-lagring begynner i Loitersdorfer Moor nær Aßling med hjelpere som teller dyr og planter.

Im Loitersdorfer Moor bei Aßling beginnt ein Renaturierungsprojekt zur CO₂-Speicherung mit tier- und pflanzenzählenden Helfern.
Et renatureringsprosjekt for CO₂-lagring begynner i Loitersdorfer Moor nær Aßling med hjelpere som teller dyr og planter.

Renaturering av myr i Aßling: Nytt liv for truede økosystemer!

Et viktig prosjekt for å renaturere Loitersdorf-heia startet nylig i Aßling kommune. Målet er å tilbakeføre et jorde på rundt ti hektar til et opprinnelig myrlandskap. De første grepene er allerede tatt: Kerstin Brehm og 15 engasjerte frivillige har telt og kartlagt de eksisterende dyrene og plantene. Dette prosjektet er støttet av Ebersberg Energy Agency som en del av «Zukunft Plus»-kampanjen og klimakontoret «CO₂-Regio».

De planlagte tiltakene for det kommende året er ambisiøse. Dette inkluderer å bremse vannstrømmen i Moosach-skråningskanalen ved å bygge demninger og fjerne dreneringsgrøfter og avløp. Målet er å skape en mangfoldig våt biotop som ikke bare kan romme en rekke planter og dyr, men som også har potensial til å lagre CO₂. Ifølge prognoser kan det renaturerte området absorbere opptil 1,6 tonn klimagasser årlig. Totalkostnaden for prosjektet er nesten 240.000 euro, finansiert gjennom klimasertifikater.

Viktigheten av renaturering av myr

Betydningen av torvmarker kan ikke overvurderes. De lagrer opptil fem ganger mer karbon per kvadratmeter enn skog og 500 ganger mer enn hav. Gitt dette er det alarmerende at mer enn 90 % av de opprinnelige 1,5 millioner hektar myr i Tyskland anses som drenert. Drenerte myrer slipper ut rundt 50 millioner tonn CO₂ årlig, noe som tilsvarer nesten 7 % av de totale utslippene i Tyskland. Renaturering er derfor avgjørende for å redusere CO₂-utslipp i stor skala og fremme biologisk mangfold.

Torvmarker er ikke bare viktigere for karbonbinding, men de spiller også en sentral rolle i å regulere vannbalansen. Disse unike økosystemene kan lagre 30 ganger tørrvekten i vann, noe som bidrar til å forhindre flom og flom. Restaurering av torvmarker kan oppnås ved hjelp av en rekke metoder, inkludert gjenfukting for å gjenopprette anaerobe forhold og etablering av innfødte planter.

Et blikk inn i fremtiden

Håpet er at sumpgresshopper også kan slå seg ned i det renaturerte området, noe som vil tjene som en indikator på tilstanden i området. Hvis prosjektet blir vellykket, kan det ikke bare sende et positivt signal for klimabeskyttelse, men også bidra til stabiliteten til økosystemene. Restaurering av torvmarker blir sett på som nøkkelen i kampen mot klimaendringer. IPCC krever en reduksjon på 45 % i klimagassutslipp innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius. Dette gjør tiltak som det i Aßling spesielt verdifulle.

Samfunnsinnsats er helt nødvendig for å drive prosjekter som dette fremover. Involvering av befolkningen og politiske beslutningstakere er avgjørende for å sikre finansiering og sikre bærekraftig fremgang innen klima og naturvern. På denne måten kan det gis et vidtrekkende bidrag til å stabilisere klimaet og fremme biologisk mangfold.