CDU-reform av innbyggernes fordel: et slag for arbeidernes rettigheter?

CDU-reform av innbyggernes fordel: et slag for arbeidernes rettigheter?

I Tyskland er diskusjonen om innbyggernes penger i full gang. I dag, 12. juni 2025, står storkoalisjonen overfor utfordringen med å gjøre om det eksisterende innbyggernes stønadssystem til en ny grunnsikkerhet for arbeidssøkere. Hvordan jakobinsk rapporterer har CDU kjempet for å avskaffe innbyggernes penger siden valgkampen, mens SPD er mer åpen for justeringer. Den nyutnevnte arbeidsministeren Bärbel Bas har allerede bekreftet at rask reform står på dagsorden.

På den annen side understreker Carsten Linnemann fra CDU at substansen i systemet må tas opp. De planlagte endringene i innbyggernes penger er imidlertid mer kompliserte enn bare å avskaffe dem. Innføringen av innbyggernes penger, som har erstattet den tidligere Hartz IV-forordningen siden januar 2023, var aldri uten kontrovers og ble spesielt kritisert av FDP.

Innbyggernes penger: Mellom trygd og arbeidsmarkedsincentiver

I kjernen dreier debatten seg om sosial rettferdighet, økonomisk bærekraft og virkningene av innbyggernes ytelser på arbeidsmarkedet. Størrelsen på ytelsene er et sentralt stridspunkt, som f.eks Bürgergeld.org viser. Kritikere, inkludert FDPs parlamentariske gruppeleder Christian Dürr, anser de nåværende satsene for å være for sjenerøse av frykt for at de kan redusere insentivet til å ta arbeid. Tilhengerne på sin side tar til orde for å tilpasse seg de økende levekostnadene for å sikre et anstendig liv.

I tillegg viser data at antallet mottakere av statsborgerskapsytelser ikke har økt dramatisk. En studie fra IAB dokumenterer til og med en nedgang i antall jobber tatt opp av de som mottar grunnleggende trygdeytelser med nesten seks prosent det første året. Tvil om en direkte sammenheng mellom innføring av innbyggernes penger og arbeidsmarkedsdeltakelse er derfor mer enn berettiget.

Sanksjoners og sosiale verdiers rolle

Diskusjonen om sanksjoner er også eksplosiv. Mens CDUs generalsekretær Linnemann ber om at innbyggernes fordeler skal avskaffes for «totale nektere», hevder tilhengere av et mindre strengt sanksjonsregime at bistand er mer effektivt enn straff. Undersøkelser viser at rundt fire av ti personer som er berettiget ikke benytter seg av innbyggerens fordel, ofte på grunn av stigma og byråkratiske hindringer. Dette tyder på at den faktiske kostnaden for systemet er lavere enn forventet.

Diskusjonen om innbyggernes penger gjenspeiler grunnleggende samfunnstro. Veien til et system som garanterer sosial trygghet på den ene siden og gir insentiver til å ta arbeid på den andre, er fortsatt en utfordring. Velferdsstaten i Tyskland, sånn Böckler-instituttet stater, er under press – spesielt med tanke på de pågående debattene om kutt og reformer, som etterlater grunnleggende reformår som Schröders «Agenda 2010» fortsatt kontroversielle.

Poenget er at innbyggernes penger fortsatt er et sentralt diskusjonspunkt i tysk sosialpolitikk. Hvorvidt og hvordan den store koalisjonen vil gjennomføre reformen av grunnleggende sikkerhet for å mestre balansegangen mellom sosiale krav og økonomiske behov er foreløpig uklart.