Cat Power fortryller München med Dylans legendariske lyder!

Cat Power fortryller München med Dylans legendariske lyder!

München, Deutschland - I går var en veldig spesiell kveld i München: Chan Marshall, bedre kjent som Cat Power, spilte en legendarisk konsert av Bob Dylan, som fant sted i Isarphilharmonie i 1966. Denne hendelsen tiltrekker seg ikke bare den harde Dylan-fansen, men også de som så den siste biopikken "som et fullstendig ukjent" i kinema. Hallen var praktisk talt utsolgt, og publikum misunner seg i en kulturelt fargerik blanding.

Med en grønn buksedrakt som sto hennes elegante, begynte Marshall kvelden med "Hun hører til meg". Hun ble ledsaget av gitaristen Arsun Sorrenti og Harmonika -spilleren Aaron Embry. Hennes utseende, som brakte mange av de legendariske sangene fra Dylan til Life igjen, gjorde ikke helt uten personlig merknad. Tolkningene er preget av en mer sjelfull stemmefarge, som til og med lyser opp den klassiske "akkurat som en kvinne".

et vellykket repertoar

Noe ukonvensjonell, men ekstremt tiltalende, Marshalls ni -minutters monolog for "visjoner om Johanna", som ga publikum en ny tilgang til Dylans komplekse tekster. Store fengende melodier som "It's All Over Now, Baby Blue" hørtes forfriskende valmuen ut, mens "Desolation Row" nok en gang var i fokus som et sammensatt langt dikt. Men ikke alt var i henhold til smaken til lytterne: "Mr. Tambourine Man" var litt fargeløs i sammenligning.

Skjørtet -delen av konserten kom til å kjøre med "Tell Me, Mama" og tilbyr fansen en kjent følelse som minner dem om Dylans transformasjon fra folk til rock. Den rørende tolkningen av "Leopard-Skin Pill-Box har" i en rask steinete versjon var et høydepunkt på kvelden. Den eneste omslagsversjonen i settet var "Baby Let Me Follow You Down", som gledet fansen og vakte litt nostalgi.

Kritikk og Outlook

Selv om kvelden bød på mange fine øyeblikk, ble det også bemerket at deler av utseendet så øvd ut. Finalen med "Like A Rolling Stone" lot ikke akkurat publikum slå ut av sokkene, men det er fremdeles verdt å prøve å høre Dylans klassiker gjennom kunstnerens personlige objektiv. Setlisten reflekterte imidlertid tankene om at kattemakt kunne fortsette å gå med omslagskvelder, mens et nytt verk med sine egne sanger ikke skulle være upåaktet hen.

Som Michael Bartle bemerket i et av radioprogrammene sine, er coverversjoner ikke bare etterligninger, men tilbyr en oversettelse mellom generasjoner. Med sitt utseende skapte Cat Power mer enn bare en hyllest til Dylan; Det åpner for en ny diskurs om kreative beslutninger og ansvaret for å utvikle seg videre. I ordene fra Bayern 2 reflekterer dermed over dylans transformasjon og viktigheten av musikken i vår tid.