Mustafa, den lille fotballspilleren: Integrasjon gjennom sport!
Finn ut hvordan fotball gir barn med migrasjonsbakgrunn, som Mustafa, selvtillit og integrering i München.

Mustafa, den lille fotballspilleren: Integrasjon gjennom sport!
«Being on the ball» – dette gjelder ikke bare fotball, men også integrering av unge mennesker med migrasjonsbakgrunn, som eksemplet med ni år gamle Mustafa viser. Den talentfulle Harras Boys-spilleren bærer stolt nummer ti på sin grønne og hvite trøye. For fire år siden kom han til München fra Senegal med familien, og nå er han en del av «buntkicktgut»-prosjektet, som ikke bare tilbyr ham et fotballag, men også et stykke hjem. Som BR24 rapporterer, sliter Mustafa ikke bare på banen, men takler også opplevelser av ekskludering på skolen, der han blir behandlet rart av noen klassekamerater.
For mange barn med migrasjonsbakgrunn er fotball mer enn bare en sport. I Tyskland vokser barnebefolkningen med innvandrerbakgrunn kontinuerlig: 39 % av de 5,3 millioner barna har en slik bakgrunn. Mustafa er alt annet enn alene. En studie fra IZI ved Bayerischer Rundfunk fra 2021 viser at 94 % av de spurte barna med mørk hud føler seg oppfattet som «fremmede» eller «annerledes». Denne oppfatningen har også blitt anerkjent av Shaid, en 16 år gammel trener fra Jemen, som observerer fotballens potensiale for å øke selvtilliten til unge spillere som Mustafa.
Integrering gjennom idrett
«Integration on the ball» er mottoet for prosjektet, som Mustafa har vært entusiastisk for i syv måneder. Grunnlagt av Rüdiger Heid i 1997, begynte det som et idrettsprogram i bofellesskap for asylsøkere og utviklet seg til en gatefotballliga som nå også finnes i andre tyske byer. Heid understreker viktigheten av å utveksle personlige biografier for å vekke nysgjerrighet og fremme forståelse for hverandre. Trening handler ikke bare om mål, men også om spillernes personlige historier.
Engasjementet for integrering merkes ikke bare på banen. En titt på statistikken viser at rundt 50 % av spillerne i Bundesliga er utenlandske statsborgere, en andel som har holdt seg konstant over to tiår. De siste årene har det til og med vært en endring i oppfatningen: Under EM i 2024 var 35 % av nasjonale fotballspillere fra migrantbakgrunn, en nedgang sammenlignet med verdensmesterskapet i 2010, da det fortsatt var 48 %. Mediendienst-Integration forklarer videre at 69 % av fotballklubbene aktivt støtter prosjekter for å integrere migranter.
Rasisme som et stort problem
Men det er også utfordringer. Statistikk viser at 16 % av fotballklubbmedlemmene er enige i rasistiske utsagn, og det var 7300 forbrytelser i sesongen 2023/2024 i de tre beste ligaene. Antirasismeprosjekter og -initiativer er derfor avgjørende for å fremme harmonisk sameksistens på og utenfor banen. Det er alltid diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til høyrepopulistiske trender i klubbene. Men fellesskapets kraft kan ikke undervurderes, og det pågår et arbeid for å øke mangfoldet i fotball.
Et annet interessant kapittel er migrantfotballklubbene i Tyskland. Med 713 utgjør de rundt 4,2 % av alle fotballklubber. Tidligere har disse klubbene ofte spilt en nøkkelrolle i integreringen og produsert mange talenter. Siden flyktningkrisen i 2015 har DFB også fokusert på integrering av flyktninger og lansert en rekke initiativer som også appellerer til unge mennesker som Mustafa.
Fotball bringer mennesker sammen - dette er spesielt tydelig i parasportmiljøet og blant fanprosjektene mot rasisme. I en tid hvor temaet mangfold i fotball blir stadig mer aktuelt, er det klart at engasjement i klubber ikke bare kan gi sportslig suksess, men også sosial endring. Som Rüdiger Heid sa det: "Det handler ikke bare om ballen, men også om å være sammen og utveksle historiene våre."
Slik sett vil ballen rulle igjen for Mustafa neste helg, og for hvert «mål» vil han overvinne hindringer på veien mot større selvtillit og en mer fargerik fremtid.