Psykopatens uhyggelige spor: Münchens mørke drap på 1930-tallet

Psykopatens uhyggelige spor: Münchens mørke drap på 1930-tallet

På 1930-tallet ble München rystet av en forferdelig serie drap som krevde livet til mange kvinner og kastet byen ut i frykt og redsel. Mellom 1928 og 1939 begikk handlingene til en psykologisk forstyrrende gjerningsmann ikke bare forbrytelser mot menneskeverdet, men avslørte også de skremmende dypene i menneskets psyke. Høyt Fokus Fem kvinner ble myrdet og mer enn 90 ble voldtatt, en forbrytelse som ble ansett som spesielt kald og kalkulerende.

Den første kjente tragedien skjedde i 1931, da unge Katharina Schätzl ble voldtatt og myrdet mens hun var på sykkeltur. Politiet var i utgangspunktet på egenhånd – det var knapt bevis på gjerningsmenn eller ofre. Et typisk mønster var angrepet på unge kvinner, ofte skutt og lemlestet i Forstenrieder Park, der Anna Geltl var det andre offeret i 1934.

Jakten på gjerningsmannen

Forbrytelsene fortsatte, og i 1934 ble Berta Sauerbeck kidnappet og måtte overleve redselen med å bli skutt før hun til slutt mistet livet. Ytterligere grusomheter rystet byen i 1937 og 1938, og fikk politiet til å opprette en spesiell kommisjon. Men til tross for all deres innsats, var de i utgangspunktet mislykket.

Vendepunktet kom den 29. januar 1939, da Johann Eichhorn, en gift mann og shunter på Reichsbahn, ble arrestert. Forbipasserende fikk forhindret et angrep på en 12 år gammel jente og varslet politiet. Eichhorn tilsto overfor en medfange at han hadde mistet tellingen på 70 voldtekter og ble beskrevet av en psykiatrisk rapport som en «ekstraordinært seksuelt libidinøs psykopat».

En lukket prosess

Selv om Eichhorn bekreftet voldtektene i retten, benektet han drapene. Rettssaken, som fant sted 29. og 30. november 1939, fikk ikke foregå offentlig. Den 1. desember ble Eichhorn endelig dømt til døden og henrettet. Interessant nok forhindret naziregimet omfattende rapportering om saken, som har vært relativt ukjent frem til i dag.

Saken reflekterer også et dypere sosialt problem: psykopati, som beskrevet i psykopatologi, er preget av unormale kognisjoner og maladaptiv atferd. Disse manifesterer seg i et ekstremt avvik fra sosiale normer, som påvirker ikke bare individuell atferd, men også samfunnsstrukturer som helhet – et tema som har holdt seg aktuelt siden Hippokrates og Platons dager helt frem til moderne psykoterapi. Psykopati betraktes også som en lidelse som har dypere psykologiske fundamenter og hvis årsaker er mye forsket på.

Til i dag er Johann Eichhorn-saken fortsatt et minneverdig eksempel på dypet av menneskets natur og utfordringene rettshåndhevelsesbyråer står overfor i møte med ufattelige forbrytelser. Slike historier er nøkkelen til å utvide forståelsen av psykopatologi og trekke oppmerksomhet til menneskehetens mørke sider som ofte forblir skjult bak lukkede dører.

For de som er interessert, fortsetter forskning på psykiske lidelser som behandles i psykopatologi å være viktig. Mange av dagens populære teorier bygger på svar på spørsmålet om hvordan psykiske lidelser utvikler seg og hvilken rolle samfunn, utdanning og individuelle erfaringer spiller i dette. Wikipedia gir interessant innsikt i dette.